Gruppa hadde ønsket å se hvilke strategier og tiltak de andre arbeidsgruppene hadde foreslått. Dette materialet var distribuert sammen med referatet fra forrige møte. På bakgrunn av dette materialet var gruppa enig om å ta utgangspunkt i de tre hovedtemaene fra forrige møte: kompetanse, infrastruktur og bibliotekstruktur.

Kompetanse

Strategi 1: Vestfoldbibliotekene skal til enhver tid ha den nødvendige kompetanse

Situasjonsbeskrivelse

Det viktigste konkurransefortrinnet for bibliotekene er et høyt kunnskapsnivå. Vestfoldbibliotekene må utvikle sin kompetanse for å kunne utvikle bibliotekene i møte med samfunns- og medieutviklingen – nasjonalt og internasjonalt.

Ved å kartlegge kompetansen i Vestfoldbibliotekene, vil man kunne avdekke behovene og utarbeide en kompetanseutviklingsplan som bidrar til å bygge ønsket kompetanse på en systematisk måte. Det vil være behov for differensiert kompetanse, dvs. mer enn bibliotekkompetanse, og denne kompetansen må kunne utnyttes på tvers av kommunegrensene. Kunnskaps- og erfaringsutveksling bør settes i system, for eksempel ved at man innfører hospiteringsordninger.

Det ligger et stort potensial i å samarbeide om utviklingsprosjekter med andre bibliotek, men man bør også søke samarbeidspartnere i andre sektorer og organisasjoner.

Kompetanseutviklingen hos fylkesbibliotekets personale er viktig for bibliotekene. Fylkesbiblioteket bør overvåke bibliotekfeltet nasjonalt og internasjonalt, og behovet for spesialisering bør identifiseres her. Fylkesbiblioteket bør inneha kompetanse til selv å gjennomføre kompetansehevingstiltak direkte overfor bibliotekene på sentrale områder.

Fylkesbiblioteket bør også innføre en stipendordning med klausul om plikt til kompetansedeling i bibliotekene etterpå.

Tiltak 1                       Gjennomføre kompetansekartlegging blant de bibliotekansatte, etablere en kompetansebank og utarbeide kompetanseutviklingsplan for Vestfoldbibliotekene

Tiltak 2            Stimulere til erfarings- og kunnskapsdeling mellom bibliotekene ved å etablere ordninger for personalutveksling og hospitering   

Tiltak 3                       Gjennomføre utviklingsprosjekter sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere for å bygge ny kompetanse

Infrastruktur

Strategi 2: Vestfoldbibliotekene skal sikre alle brukere god og likeverdig tilgang til litteratur og informasjonsressurser

Situasjonsbeskrivelse

Man skal tilby de samme tjenestene til alle lånere uavhengig av hvilket system det lokale biblioteket har. Alle biblioteksystemene må kunne kommunisere. Bibliotekene skal også kunne utnytte løsninger for søk/lån og interaktive tjenester som utvikles i framtida. For å få dette til, er bibliotekene avhengig av et godt samarbeid med systemleverandørene.

Sambruk av ressursene i fylket avhenger av en god transportordning og interaksjon mellom systemene.

En viss form for spesialisering ved innkjøp av medier vil kunne heve kvaliteten på samlingene i Vestfold og tilby brukerne en større bredde totalt. Folkebibliotekene bør også bevisstgjøres i forhold til de andre bibliotektypene i nærområdet og de ressurser de besitter.

For at bibliotekenes ressurser skal være tilgjengelige for alle, skal bibliotekene følge regelverket for universell utforming. Bibliotekene bør også se på mulige løsninger for økte åpningstider og selvbetjening.

Tiltak 1            Arbeide for et felles brukergrensesnitt til bibliotekressursene i Vestfold

Tiltak 2            Sikre kvalitet i samlingsutviklingen og størst mulig bredde i tilbudet av trykt og digitalt materiale

Tiltak 3                       Sikre en optimal utnyttelse av medieressursene i fylket ved å videreføre og utvikle praktiske ordninger for sambruk

Tiltak 4                       Arbeide for god tilgjengelighet til bibliotekene og deres ressurser

Bibliotekstruktur

Strategi 3: Vestfoldbibliotekene skal Ivareta alle brukeres behov for bibliotektjenester

Situasjonsbeskrivelse

For å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bibliotektjenester med høy kvalitet, er det nødvendig å samordne tjenestene og stimulere til samdrift.

Staten ønsker derfor å stimulere til fleksibel og kreativ utprøving av ulike organisasjonsmodeller der man samarbeider på tvers av kommunegrensene og bibliotektypene.

Vestfoldbibliotekene vil arbeide for å finne løsninger som gir fordeler for alle.

Tiltak 1            Initiere og gjennomføre samarbeidsløsninger

-          mellom kommunene

-          mellom de ulike bibliotektypene

Tiltak 2            Etablere modellbibliotek

Katalogdata

Vigdis viste til presentasjon av mashup-prosjektet Pode på Bibliotekmøtet på Hamar.

(Pode: ABM-u, Biblioteklaboratoriet og Deichman. Formål: formidle innhold fra flere leverandører i ett søk, se katalogen med brukernes øyne. Erfaring i prosjektet: Feil i katalogdataene blir svært tydelige på nett. Les mer på http://www.bibpode.no/blogg/)

Er kvaliteten på vestfoldbibliotekenes katalogdata gode nok for fremtidig bruk i et felles søk? Holder de kjøpte katalogpostene fra Biblioteksentralen mål? Hvilken kvalitetssikring har de for å få en enhetlig klassifikasjon og katalogisering? Dette er forhold som må håndteres på sentralt nivå, men det kan kanskje være behov for å gjøre et felles fremstøt overfor Biblioteksentralen fra vår side.

Fremtidig organisering

Hva kan man forvente av kommunesammenslåinger i løpet av de nærmeste årene? Skal fylkesbiblioteket ta kontakt med 12K for å få vite hva som skjer av samarbeid? Det er viktig at bibliotekplanen formuleres slik at tilbudet til brukerne sikres uavhengig av fremtidig kommunestruktur.

Organisering av plandokumentet

En del av formuleringene i punktene under vil være egnet til en innledende del i bibliotekplanen.

1. Kompetanseutvikling

For at brukerne skal ha best mulig tilgang til læringsressurser og kunnskap, må bibliotekene ha et kompetent personale.

• Vekslende behov

Vestfoldbibliotekene må utvikle sin kompetanse for å kunne utvikle sine egne bibliotek og for å møte konkurransesituasjonen og samfunnsutviklingen – nasjonalt og internasjonalt. Det blir svært viktig å følge bibliotekutviklingen internasjonalt.

• Konkurransefortrinn

Et viktig konkurransefortrinn for bibliotekene blir å ha et høyt kunnskapsnivå. Her står kildekunnskap og -kritikk sentralt – det å kunne vurdere kilder og deres kvalitet.

• Erfarings- og kunnskapsdeling

Kompetansekartlegging må finne sted for å få oversikt over hva bibliotekene innehar av kompetanse i dag. Kartleggingen må være tilgjengelig i en kompetansebank, som må vedlikeholdes og oppdateres jevnlig.

Det vil være behov for differensiert kompetanse, dvs. annet enn bibliotekkompetanse. Denne kompetansen må kunne utnyttes på tvers av kommunegrensene.

Erfaringsutveksling bør settes i system, for eksempel ved at man innfører hospiteringsordninger.

Spesialkompetanse kan benyttes til å holde kurs.

En kompetanseutviklingsplan kan utarbeides for å bygge ønsket kompetanse på en systematisk måte. Dette må baseres på en overvåking av bibliotekfeltet nasjonalt og internasjonalt. Hva er til enhver tid fokusområde for bibliotekene, og hva trenger vi av spesialisering.

• Personalutveksling

For å kunne delta på kurs/møter og ved spesielt utfordrende bemanningssituasjoner bør bibliotekene kunne utveksle personale så langt det er mulig.

Merknad til referatet: det må utvikles et slags kompensasjonssystem (Det må ikke gis inntrykk at man er forpliktet til å bidra med personale

• Stipendordning

Fylkesbiblioteket bør innføre en stipendordning med klausul om plikt til kompetansedeling i bibliotekene etterpå.

• Fylkesbibliotekets personale

Kompetanseutviklingen hos fylkesbibliotekets personale er viktig for bibliotekene. Overvåking av bibliotekfeltet nasjonalt og internasjonalt og behovet for spesialisering bør identifiseres her. Personalet bør også i større grad enn i dag inneha kompetanse til å gjennomføre kompetansehevingstiltak direkte overfor bibliotekene.

1. Infrastruktur

Sikre alle brukere uavhengig av kommunestruktur og –størrelse tilgang til alle typer medier.

• Sørge for at alle biblioteksystemene snakker sammen. Dette betyr at man kan tilby de samme tjenestene for lånerne – systemuavhengig. Bibliotekene skal kunne bruke og utnytte løsninger søk/lån og interaktive tjenester som utvikles i framtida. Her vil det være helt nødvendig med et godt samarbeid med systemleverandørene.
• Transportordning. Bibliotekene skal være pådrivere i forhold til framtidige løsninger
• Vurdere behovet for en emnefordeling mellom bibliotekene.  Hvem er gode på hva? Eller hvem skal være gode på hva? Emnefordeling relatert til kvalitetsheving – gi brukerne en større bredde. Bevisstgjøring i forhold til de andre bibliotektypene i nærområdet og de ressurser de besitter. Lokalsamling er den enkelte kommunes ansvar, men hva med det som er nivået over. Vestfold? Kan dette ivaretas av HIVE?
• Felles ressursside – samlingene, kompetansen etc.
• Felles reglement – harmonisering
• Åpningstider – målsetting: å imøtekomme brukernes behov og ønsker om utvidede åpningstider – så langt det er mulig. Se på ulike løsninger. Teste ut selvbetjente bibliotek: formålet er at bibliotekets åpningstider kan utvides, ikke at man kan spare personalutgifter.

1. Bibliotekstruktur

Målsetting: Levende lokalsamfunn der mennesker møter muligheter. Stedsutvikling der biblioteket er en viktig medspiller.

• Fremtidig kommunestruktur

Tjenestetilbudet og –omfanget skal ivareta brukernes behov for bibliotektjenester uavhengig av nye kommunekonstellasjoner

• Samarbeidsløsninger på tvers

Løsninger som gir fordeler for alle. Eks: Distribuert medieinnkjøp

Beskrivelse av dette området avhenger av de andre prosjektgruppenes forslag og må derfor vente foreløpig.

• Rollefordeling

Kan de små bibliotekene være miniutgaver av de store?

Fortrinn for de små: bindeledd i lokalsamfunnet mellom kultur, informasjon, generasjoner osv., kontakten med lånerne – en-til-en. Bibliotekene må være med å gjøre de små lokalsamfunnene attraktive. Være en lokal arena for livslang læring.

Behov for å definere de ulike bibliotektypenes roller:

Folkebibliotekene: utlån til alle brukere, kontaktpunkt, formidling av litteratur og kunnskap – være en læringsarena. Fysisk møteplass kulturarena, digitale medier

Fylkesbiblioteket: Kompetanseutvikling, samdriftsløsninger, tilskuddsordning, utviklingsprosjekter

HIVE: Kildekritikk, spesialkompetanse, tilgang til baser

Skolebibliotek (kommunale, fylkeskommunale): kommunenes og fylkeskommunens ansvar

Fagbibliotek: spesialsamlinger hos de offentlige bibliotekene

Tjenestetilbudet

Sikre tilgangen for alle brukere til alle typer medier uavhengig av kommunestørrelse: ………

Tilgang til læring, kunnskap, kompetent personale.

Teste ut selvbetjente bibliotek – deler av tiden – dermed kan man utvide åpningstiden

Bibliotekene benytter i dag mange ulike kanaler og medier for å informere om sine tilbud og tjenester, men vi ser likevel at ikke alle innbyggere i like stor grad faktisk benytter seg av biblioteket. Tilbud utover det tradisjonelle utlånet av medier er heller ikke alltid godt nok kjent. Det er derfor viktig med en bevisst og gjennomtenkt strategi som synliggjør hva bibliotekene har å tilby.  God kunnskap om de ulike målgruppene er en forutsetning for å lykkes, og målgruppetenkingen ligger derfor implisitt i de strategiene og tiltakene som er foreslått.

En felles profilering og markedsføring av Vestfoldbibliotekene vil gi en felles gjenkjennelseseffekt og tilhørighet i hele fylket, både blant publikum og de ansatte i bibliotekene. Men det er viktig at det enkelte bibliotek også er synlig lokalt i tillegg til at det inngår som en del av en helhetlig tjeneste til alle innbyggerne.

Bibliotekene møter i stor grad et publikum som er bereiste, kunnskapsrike og kravstore. For å kunne møte dette må bibliotekene bli dyktigere på å tilpasse og å synliggjøre sine tilbud og tjenester slik at de oppfattes som et relevant og aktuelt tilbud til samtlige målgrupper.

En god måte å synliggjøre bibliotekenes tilbud og de ansattes kompetanse er også gjennom forpliktene samarbeid med eksterne aktører lokalt og regionalt.

Strategi 1: Synliggjøre Vestfoldbibliotekene gjennom felles markedsførings- og kommunikasjonsstrategi

Situasjonsbeskrivelse:
Bibliotekene bygger på samme lov og har derfor i stor grad også identisk innhold og tilbud, men det finnes i dag ingen felles profilering og markedsføring mot publikum.

Vestfoldbibliotekene skal framstå som et enhetlig tilbud til innbyggerne i Vestfold, samtidig som det også gis rom for ulike lokale tilbud og spesialiteter. Det skal være lett å gjenkjenne Vestfoldbibliotekene sitt visuelle / grafiske uttrykket både fysisk og digitalt.

Tiltak:

1. Utarbeide felles overordnet markedsførings- og kommunikasjonsstrategisk plan for Vestfoldbibliotekene (2011)
2. Utarbeide felles grafisk profil og logo (2012)

Strategi 2: Synliggjøre Vestfoldbibliotekene som attraktive og tilgjengelige møteplasser og samarbeidspartnere

Situasjonsbeskrivelse:
Vestfoldbibliotekene har en felles målsetting, men er ulike mht åpningstider og andre ressurser. Utfordringen vil bli å i stadig større grad å bli en enhetlig tjeneste i Vestfold, og hvor samtlige bibliotek framstår som en inspirerende og tilgjengelig møteplass for informasjonsinnhenting, lesing, læring og opplevelse (St. meld).

St. meld. s. 125. En av de største positive utfordringene for bibliotekene til å bli synlige og attraktive møteplasser. Forutsetningen for å lykkes er at åpningstidene og fysisk beliggenhet tilfredsstiller samtlige målgrupper.

Vestfoldbibliotekene skal være lett tilgjengelige:

• Å finne fram (kart, skilt)
• Fysisk tilgengelighet / universell utforming
• Åpningstider
• Personalet
• Hjelpemidler
• Sentral plassering

At de ansatte skal være gode representanter med felles holdning, felles mål og eierskap. De ansatte bør speile samfunnet ndg alderssammensetning og ulike bakgrunn og kompetanse.

Møteplasskonseptet forutsetter god og allsidig kompetanse. Viktig å synliggjøre bibliotekarenes kompetanse.

Tiltak:

1. Harmonisere åpningstider, lånereglement og gebyrer (2011)
2. Arrangere jevnlige kurs, møter og andre fora med fokus på felles holdninger, identitet og servicekunnskap (årlig, løpende)
3. Det gjennomføres et samarbeidsprosjekt på holdninger. Etiske regler.
   Målgruppe: alle ansatte
4. Synliggjøring av kompetanse spisset mot ulike målgrupper.
5. Tilfredsstillende skilting inne og ute, samt på nettet (kartsøk). (2011)
6. Innføring av logo, grafisk i bibliotekbygget + på bibliotekaren. Bekledning. (2012)
7. Samarbeid med eksterne aktører og sponsorer

Strategi 3: Oppnå økt synliggjøring av Vestfoldbibliotekene gjennom felles digital formidling

Situasjonsbeskrivelse:
Bibliotekene benytter i dag ulike kanaler for å presentere sitt innhold og sine tjenester, først og fremst biblioteksystemet (katalogen) og egne hjemmesider. Det er et mål at publikum skal få en enda bedre og bredere presentasjon av Vestfoldbibliotekene sitt innhold og tjenester enn hva de gjør i dag. Det er viktig at brukergrensesnittet framstår som enhetlig og lett tilgjengelig for brukerne. Det skal også legges til rette for aktiv deltakelse fra brukerne via sosiale medier.

Tiltak:

1. Ett felles biblioteksystem i fylket (2012)
2. Felles nettportal for publikum (2013)
3. Utvikle nye nettjenester for publikum. Presenteres på felles nettportal og via Samsøk Vestfold (2013?)

Samtalen har vært hyggelig og imøtekommende, og mange temaer ble berørt. Det skal samtidig sies at vi hadde utfordringer med å samle gruppa rent innholdsmessig; Vi var enige om at noen av de temaene vi berørte egentlig hørte hjemme i en eller annen av de andre arbeidsgruppene, og det var derfor temaer vi valgte å ikke gå videre på. Vi ble fort enige om at en enda strammere regi på samtalen ville føre oss raskere i retning av konkrete tiltak, men vi opplevde vel samtidig at vi var ”opptatt av alt på en gang” likevel. Det kan skyldes flere forhold, alt fra den enkeltes faglige fokus til fylkesbibliotekets utsendte som arbeidet med dette for første gang. Derfor er dette utkastet avhengig av en runde til med bearbeiding før vi kan si at vi har et resultat fra gruppa.

Det ble i løpet av møtet klart at de fleste av gruppa medlemmer hadde få eller ingen besøk på Litteraturhuset i Oslo bak seg. Det ble derfor avgjort at den andre samlingen skulle legges, etter som ”bibliotek som litteraturhus” er et av de to beina vår arbeidsgruppe står for.

Gjennom dette har vi kommet frem til følgende tiltaksliste (ikke i prioritert rekkefølge). Tiltakene er ikke for spesifikke, men viser hvilken retning Prosjektgruppe 1 ønsker at bibliotekene i Vestfold går i:

a)      Spillnattsamarbeid som også involverer småbibliotekene. Busstransport for ungdom fra bygdene til spillnatt i bybibliotekene.

b)      Ungdom inn i planlegging av arrangementer for sin målgruppe – brukergruppe.

c)      Ulike verksteder i biblioteket; musikk, tegneserie etc.

d)      ”Bibliotek-kino” for ungdom. Sjekke erfaringer fra Horten bibl og Deichmann.

e)      Bibliotekene i Vestfold inn på de nettsamfunnene der ungdommene er aktive.

f)       Øke formidlingen av sakprosa

g)      Biblioteket som formidlingsarena for temaer fremfor forfattere

h)      Jobbe frem særegne formidlingsformer som erstatter de tradisjonelle forfattermøtene og bokbadene

i)        Etablere lesesirkler som forum for dialog og lesestimulering.

j)        Initiere debattmøter med både lokal og nasjonal forankring.

k)      Markedsføre biblioteket som naturlig arena for lokal debatt overfor medier, politikere, foreninger og det øvrige samfunnsliv

l)        Familielæring med fokus på innvandrere etter modell av TNB

m)    Økt samarbeid med lokale aktører, enten frivillige organisasjoner, foreninger og lag, eller offentlige instanser som f eks kulturskolen

n)      Prioritere bibliotektjenester og formidling utenfor bibliotek som virkemiddel for å trekke nye publikumsgrupper inn i biblioteket.

Avsluttende kommentar v/ Steinar Engeland:

1)      Det kan være vanskelig å konkretisere tiltak som er ”universelle” for Vestfold, altså at de skal være mal for alle 13, fra små bibliotek som Lardal til mellomstore som Stokke og store som Tønsberg. Gruppa har derfor mer antydet retning enn en ”smørbrødliste” som kan settes ut i livet hvor som helst i fylket.

2)      Det kan virke utopisk å tenke at de minste bibliotekene skal være kraftsentra i samfunnsdebatten, med svært begrensede åpningstider som ofte ligger innenfor normalarbeidstid.

3)      Kanskje er det behov for en differensiering av ambisjonene for bibliotekene som litteraturhus som står i forhold til populasjon og lokale ressurser. En grunn til at Litteraturhuset i Oslo har blitt en suksess, er ganske åpenbart at a) befolkningsgrunnlaget er der, b) at det ligger der det ligger i Oslo, c) at de har knyttet til seg riktig kompetanse og d) at de har en ressurstilgang som er en helt annen enn det som vil være tilfellet mange steder i Vestfold.

Bakgrunn
Folkeopplysningstanken er en viktig bakgrunn for utviklingen av bibliotekene i Norge, og bibliotekene har i sine mediesamlinger store mengder kunnskap tilgjengelig for hele befolkningen. Bibliotekene som læringsarena skal være en attraktiv samarbeidspartner for utdanningsinstitusjoner, kultur og opplæringsinstanser i Vestfold. Bibliotekenes organisering og fysiske tilrettelegging skal oppmuntre til læring hele livet. Publikum kan sitte i biblioteket og lese bøker, tidsskrifter og aviser, de kan sitte og jobbe med studier eller kanskje til og med bruke biblioteket som arbeidsplass eller kontor der bibliotekets åpningstider tillater det. Mange bibliotek har i flere år hatt tilbud om datakurs til seniorer (Seniorsurf), og det er økende fokus på å kunne tilby opplæring til ulike grupper. Kunnskap som nettnavigering og kildekritikk og leseferdigheter er verdifull kunnskap. Bibliotekene har mye å bidra med og skal ivareta alle grupper i samfunnet.

Mål
Bibliotekene skal være en god kunnskaps- og læringsarena for publikum som ønsker å lære hele livet og være en attraktiv samarbeidspartner for lokale kultur- og opplæringsinstitusjoner.

Bakgrunn
Biblioteket har utviklet seg ut fra folkeopplysningstanken og har i sine boksamlinger samlet store mengder kunnskap tilgjengelig. Bibliotekene er en alternativ læringsarena for voksne og andre som faller utenfor og være attraktiv samarbeidspartner til utdanningsinstitusjoner og andre kultur og opplæringsinstanser i fylket. I tillegg har bibliotekene lagt tilrette for at publikum kan sitte i biblioteket å lese bøker, tidsskrifter og aviser eller de kan sitte å jobbe med studier eller kanskje til og med bruke biblioteket som arbeidsplass eller kontor der bibliotekets åpningstider tillater det. Mange bibliotek har i flere år tilbudt kurs til seniorer (seniorsurf) og det er satt større fokus på å kunne tilby opplæring til ulike grupper. Kunnskap som nettnavigering og kildekritikk og leseferdigheter er verdifull kunnskap og biblioteket som en viktig samfunnsaktør har mye å bidra med. Her trenger vi klare strategier å jobbe ut i fra.

Mål
Bibliotekene skal være et ressurssenter (evt en læringsarena) for publikum som ønsker å lære hele livet og være en god (attraktiv) samarbeidspartner for de lokale kultur- og læringsinstitusjonene.

Strategi 1
Bibliotekene skal legge tilrette for uformell læring

Tiltak
Videreutvikling av digitale tjenester

1. Utvikle konsept for nedlasting og utlån av e-ressurser (ebøker, film og musikk)
2. Utvikle forenklede nettsider tilpasset mobiltelefon for samsøk, katalogene og de enkelte bibliotekene
3. Teste ut ulike løsninger på nettsider hvor vi setter sammen informasjon fra flere kilder og kan gi publikum mer informasjon enn de bibliografiske dataene
4. Gjøre katalogdataene tilgjengelig for nedlasting til litteraturlister i elev- og studentoppgaver.
5. Utvikle en digital idekasse hvor publikum kan legge inn ønsker og ideer til arrangement, bøker, filmer, kurs el.
6. Utvikle en temakalender med oversikt over merkedager både nasjonale og internasjonale

Publikum som produsenter og bidragsytere

1. Se på muligheter for større grad av interaksjon med publikum både på nettsidene og i katalogen (tagging)
2. Legge til rette for lesesirkler og andre nettverk både i digitale åpne eller lukkede rom og fysisk i biblioteket
3. Utvikle digitale verktøykasser hvor publikum kan boltre seg i tilbud om produksjon, redigering og tilrettelegging av bilder, filmer og andre uttrykk.
4. Legge til rette for publisering/visning/utstillinger båder fysisk og digitalt av publikums egenproduserte filmer, tegninger, musikk og litteratur

Fysisk tilrettelegging

1. Utvikle arena for leksehjelp både fysisk i biblioteket og på nett i samarbeid med utdanningsinstitusjonene

Utvikling av bibliotekfaglige nettverk og samarbeidsfora

1. Være aktiv deltaker i nettverk med bibliotekarer i skole og høgskole hvor lese-, skrive-, informasjons- og digital kompetanse diskuteres
2. Bidra til utvikling av de lokale skolebibliotekene i form av samarbeid, opplæring og kunnskapsdeling

Strategi 2
Bibliotekene skal drive aktiv opplæring og veiledning i ferdigheter innen lese-, skrive-, informasjons- og digital kompetanse

Tiltak

Planarbeid

1. Utvikle en plan for bibliotekenes bidrag til utviklingen av digital kompetanse hos innbyggerne i Vestfold
2. Utrede muligheter for kunnskapsdeling og turneringer av opplegg mellom kommunene

Kurs, veiledning og oppsøkende virksomhet

1. Utvikle kurs for studenter og voksne i læringssituasjoner i hvordan utnytte bibliotekets tilbud, søketeknikker, grunnleggende kildekritikk, lesemetoder og lesestrategier
2. Utvikle nivåtilpassede kurs innen digital kompetanse som grunnleggende dataferdigheter, søking og søketeknikker og grunnleggende kildekritikk
3. Utvikle kurs i å finne fram i den offentlige informasjonen på nett i samarbeid med NAV
4. Bidra til å øke lesekompetanse ved å utvikle kurs i ulike lesemetoder og lesestrategier og evt Høgskolen i Vestfold
5. Utvikle et konsept for skrivesirkler for de skrivelystne i Vestfold i samarbeid med lokale forfattere
6. Utvikle bibliotekene til en faglig møteplass med for eksempel flere temakvelder eller temadager og samfunnsaktuelle diskusjoner i samarbeid med aktuelle lokale aktører
7. Utvikle kurspakker i sosiale medier for ulike grupper som for eksempel foreldre, lærere eller politikere

Bibliotekene har mange tilbud og tjenester utover det tradisjonelle utlånet av medier, men dette er ikke alltid kjent av brukerne. Felles markedsføring vil derfor være viktig for VB.

VB skal framstå for brukerne som en synlig, enhetlig, spennende og aktuell tjeneste. Felles profilering og markedsføring gir også en felles gjenkjennelseseffekt og tilhørighet i Vestfold.

Det enkelte bibliotek skal være synlig både lokalt og som del av en helhetlig tjeneste for alle i fylket.

Strategi 1: Markedsføring

Synliggjøre VB som et enhetlig og attraktivt tilbud gjennom felles markedsføring.

Situasjonsbeskrivelsen:

Bibliotekene bygger på samme lov og har derfor i stor grad også identisk innhold og tilbud, men det finnes i dag ingen felles profilering og markedsføring mot publikum.

VB bør framstå som et enhetlig tilbud til hele publikummet i Vestfold, samtidig som det også gis rom for ulike lokale tilbud og spesialiteter. Det skal være lett for publikum å gjenkjenne VB sitt visuelle / grafiske uttrykket både fysisk og digitalt.

Tiltak:

a)      Utarbeide en felles grafisk profil, inkludert en felles logo for VB til bruk på bibliotekenes materiell. Denne benyttes fysisk, digitalt og til annonsering.
(2011)

b)      Utarbeide en felles markedsføringsplan for VB inkludert felles reklamering og mediastrategi. 
(2011)

c)       Harmonisere åpningstider og regelverk.

d)      Innføre felles bekledning for de ansatte i VB.

Strategi 2: Felles formidling (eller: Felles digital formidling)
Oppnå økt synliggjøring av VB sine tilbud og tjenester gjennom felles formidling.

Situasjonsbeskrivelsen:

Bibliotekene benytter i dag ulike kanaler for å presentere sitt innhold og sine tjenester, først og fremst biblioteksystemet (katalogen) og egne hjemmesider. Det er et mål at publikum skal få en enda enklere, bedre og bredere presentasjon av VB sitt innhold og tjenester enn hva de gjør i dag. Det er viktig at brukergrensesnittet framstår som enhetlig og lett tilgjengelig for brukerne. Det skal også legges til rette for aktiv deltakelse fra brukerne via sosiale medier.

Tiltak:

a)      Ett felles biblioteksystem.

b)      Felles nettportal med presentasjon av VB sitt innhold og tjenester.

c)       Utvikle nye nett-tjenester rettet mot spesifikke målgrupper.

Vi snakket i vårt første møte mest om ungdom og voksne. Barn vil være et av temaene i neste møte.

Samtalen gikk godt, og mange temaer ble berørt. Vi var enige om at noen av de temaene vi berørte egentlig hørte hjemme i en eller annen av de andre arbeidsgruppene, og det var derfor temaer vi valgte å ikke gå videre på. Vi var også enige om at en enda strammere regi på samtalen vil føre oss raskere i retning av konkrete tiltak.

Det ble i løpet av møtet klart at de fleste av gruppa medlemmer hadde få eller ingen besøk på Litteraturhuset i Oslo bak seg. Det ble derfor avgjort at neste møte legges dit 6. april, etter som ”bibliotek som litteraturhus” er et av de to beina vår arbeidsgruppe står for. Steinar fra fylkesbiblioteket gjør avtaler med Litteraturhuset.

Vi har valgt å referere tiltakene vi samlet oss om, ikke selve idemyldringen. Tiltakene står ikke i prioritert rekkefølge, og har heller ikke funnet sin endelige formulering og/eller spissing:

Ungdom:

Tiltak 1:                                Spillnattsamarbeid som involverer småbibliotekene. Utlån av utstyr og evt personell? Busstransport for ungdom fra bygdene til spillnatt i bybibliotekene?

Tiltak 2:                                Ungdom inn i planlegging – brukergrupper. Erfaringen er at ungdommen faktisk selv ønsker å bidra slik.

Tiltak 3:                                Ulike verksteder; musikk, tegneserie etc.

Tiltak 4:                                ”Bibliotek-kino”. Sjekke erfaringer fra Horten bibl og Deichmann.

Tiltak 5:                                Bibliotekene i Vestfold skal inn på de nettsamfunnene der ungdommene er aktive.

Voksne:

Tiltak 1:                                Økt formidling av sakprosa

Tiltak 2:                                Formidle temaer fremfor forfattere.

Tiltak 3:                                Lesesirkler – enkelt og billig grep.

Tiltak 4:                                Debattmøter.

Biblioteket som kunnskaps- og læringsarena er et sammensatt tema. Biblioteket er i dag en kunnskapsarena i form av sine samlinger, og bruken av samlingen og kunnskapen er påvirket av faktorer som lystlesing og informasjonsbehov.

Biblioteket som læringsarena er tema i ulike prosjekt:

• 4 bibliotek har sammen med Vox sett på bruk av biblioteket i forhold til opplæring i grunnleggende dataferdigheter for voksne. Det er Drammensbiblioteket, Arendal, Trondheim og Lillehammer.

• Larvik bibliotek har et prosjekt på gang som de kaller ”Den digitale borger” hvor fokuset er satt på den digitale kompetanse til innbyggerne i kommunene i samarbeid med voksenopplæringen.

• Tønsberg og Nøtterøy bibliotek deltar i et prosjekt initiert av Tønsberg voksenopplæring som jobber med utvikling av språk og deltakelse i samfunnet for innvandrerfamilier.

• Sandefjord jobber med et prosjekt rettet mot å integrere innvandrerkvinner i samfunnet på oppdrag fra Sandefjord kommune.

• Mange bibliotek over hele landet deltar i SeniorSurf-dagen hvor seniorer kurses i digitale ferdigheter

Løse innspill:

• Larvik samarbeider med HIVEs avdeling i Larvik med egen samling. Lite i bruk pga avstand til studiestedet
• Ønske om en sentral base med tips til litteratur/lesetips ulike grupper
• Lærerne må bevisstgjøres på all god ungdomslitteratur som finnes, bedre kunnskapsdeling bibliotek vgs og folkebibliotekene
• Digital kompetanse ikke bare seniorer
• Tilby lærere kurs i ft digital kompetanse
• Sandefjord skal ansette en person i 75% stilling til å jobbe med integrering av kvinner i biblioteket i Sandefjord og i kommunen generelt. Tiltak: 1 bruk av pc 2. Samtale om dagliglivet 3. Leseferdighetene bør forbedres – låne flere bøker, men også aktiviteter som eventyrstunder. 3 grupper av 8-10 damer, 8 ganger.
• Vi mangler kunnskap om ulike leseteknikker/lesekompetanse
• Mer kunnskap om litteratur for lesesvake
• Medborgersenter
• Sandefjord har lån en bibliotekar i 1 time – hva er det som etterspørres
• Biblioteket er uformell læring først og fremst
• Lavterskeltilbud
• Hva er bibliotekene gode på: Nettnavigering – kan bistå til å finne fram, men ikke være saksbehandlere, offentlige tjenester – samarbeid med NAV (gjensidig nytteverdi), leseferdigheter
• Fylkesbiblioteket lager kurs/seminar for å holde bibliotekansatte oppdatert (også NAV-dokumenter/regler/skjemaerE-bøker, leseplater og nedlastinger av musikk og film
• Bibliotekene inn i læringsplattformene It’s learning og Fronter
• Kan være en ressurs for skolene for informasjonsgjenfinning og sortering av informasjon
• Øke bevissheten om at biblioteket er mer enn fritidslesing
• Bibliotekarene  må ut i samfunnet og formidle for eksempel om nye bøker i skoler, eldresenter, voksenopplæringa
• Kurspakke: 10 ting for foreldre/lærere/politikere… – kan være nettbasert veiledning eller samlinger i lokale bibliotek
• Avlegge eksamener i biblioteket
• Debatter inn i bibl
• Filosofisk kafe
• Skrivekurs/skrivesirkel – må ha inn ressurspersoner evt samarbeid med kulturskolene

Brukerundersøkelsen: Går det an å se hvilken gruppe som bruker nettsidene mest? Er det ungdom eller menn mellom 30-40 år?